Amentio - merkevaresnylteren

Skrevet: 17/11, 08 | Skribent: Jørgen Helland | Arkivert under: Google Adwords, Internettmarkedsføring, Markedet, Søkemotormarkedsføring |

Amentio, årets Gasellevinner i Sør-Trøndelag, har åpenbart fått med seg at det går an å snylte på etablerte merkevarer i Google AdWords.

Amentio

Hvis man søker i Google på “MPX” eller ”Komplett” kan man altså støte på Amentios annonse. Nå er ikke dette noe nytt fenomen, men i dette tilfellet går Amention litt lengre enn det som er vanlig i og med at de faktisk nevner konkurrentens navn i annonsen og hevder at de er “vesentlig biligere”. I tillegg til den pinlige skrivefeilen, er også annonsen preget av dårlig tegnsetting. Nok om det.

Robin Hood?

I artikkel i Dagens Næringsliv kommer det fram at Amentios merkevaresnylteri er gjort helt bevisst. De hevder å ha fått mange kunder på denne måten. De later til og med å være stolte av at kunder faktisk ikke oppdager at de ikke har kjøpt fra MPX før de får varen i posten. DN betegner dette som “smart markedsføring” og gutta bak Amentio hevder at nettbutikken er “netthandelens Robin Hood”.

Løgn i sosiale medier

I DN i dag kommenterer Colt Kommunikasjon det de oppfatter som løgn i sosiale medier fra Amentio. Ansatte i Amentio har tilsynelatende gitt seg ut for å være fornøyde kunder og kommentert på ulike blogger og diskusjonsfora og sammen med annonseringen på konkurrenters merkevarer kan vi vel slå fast at Amentio slettes ikke følger konvensjonelle markedsføringsprinsipper. Jeg vil ikke vært overrasket om noen av “markedstiltakene” deres også strider med markedsføringsloven.

Må det være slik?

Kanskje er det faktisk slik at det er umulig for mindre aktører å slå seg opp i et såpass konkurranseutsatt marked som elektronikk på nett faktisk er. Men må man ty til så tvilsomme metoder som dette? Hva synes dere?

 

 

Share/Save


9 Kommentarer på “Amentio - merkevaresnylteren”

  1. 1 Terje Pedersen sa den 2:52 pm på november 17th, 2008:

    “I DN i dag kommenterer Colt Kommunikasjon det de oppfatter som løgn i sosiale medier fra Amentio. Ansatte i Amentio har tilsynelatende gitt seg ut for å være fornøyde kunder og kommentert på ulike blogger og diskusjonsfora”

    Har du bevis for dette? Det jeg har lest er at de ble feilsitert og DN valgte også å endre sin artikkel. På digi.no finner man også en kommentar fra adm. dir. i Amentio http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=793810#innlegg_13

    Og Colt som du referer til skriver også om dette her -> http://coltpr.no/2008/11/17/skal-logn-lonne-seg-i-sosiale-medier/

  2. 2 Jørgen Helland sa den 3:25 pm på november 17th, 2008:

    Jeg refererer til Colts kommentar i DN som igjen viser til det som har stått på trykk i DN. Hvis påstandene ikke er riktige må journalistene i DN (og Digi) ta dette på deres kappe.

    Takk for lenkene til relevante innlegg i saken. Hva Amentio har og ikke har gjort i sosiale medier, er vanskelig å avgjøre utenfra. Og nøyaktig hvordan budskapet kommer fram er vanskelig å kontrollere når man snakker med journalister.

    Men, når det er sagt, har jeg vanskelig for å se hvordan dette utsagnet kan ha vært presentert på en annen måte og dermed har blitt feilsitert:

    “Amentio-sjef Are Sørum Langås forteller at Amentio-ansatte har skrevet falske produktomtaler i forskjellige diskusjonsfora og undertegnet som Amentio-kunder, uten at han har dårlig samvittighet av den grunn.”

  3. 3 Ole Emil sa den 4:28 pm på november 17th, 2008:

    Jeg bryr meg egentlig ikke om Amentio i denne saken. Men det er symptomatisk på noe som foregår.

    I dette tilfellet var det kanskje en feilsitering. Det visste ikke vi da vi skrev kommentaren til DN. Diskusjonen handler likevel om det er behov for noen offisielle retningslinjer for hva som er akseptabelt, eller i hvert fall uakseptabelt.

    Jeg tror mange bedrifter sliter med å skille dette når det gjelder nettet.

  4. 4 Terje Pedersen sa den 4:51 pm på november 17th, 2008:

    Jørgen Helland: Du kan jo ikke se på et sitat for å finne ut om noen har blitt feilsitert! Har du noen gang blitt intervjuet?

  5. 5 Jørgen Helland sa den 5:54 pm på november 17th, 2008:

    @Terje Pedersen: Ja, jeg har blitt intervjuet (og feilsitert) selv. Når dette har skjedd har sitatene likevel inneholdt (minst) et snev av sannhet. Sammenlikner man sitatet fra DN/digi og kommentaren i diskusjonsforumet, skulle man tro at DN har funnet opp et helt utsagn. Og det er jeg ikke helt overbevist om at de har gjort.

    Men, nå er ikke dette en debatt om medienes manglende evne til å korrekt sitere intervjuobjekter, men heller om Amentio går over streken i markedstiltakene sine.

    Kanskje har de ikke gitt seg ut for å være noen andre på blogger og diskusjonsfora, men de annonserer når noen søker etter deres konkurrenter. Innlegget er vel først og fremst et forsøk på å få en saklig debatt rundt dette temaet.

    For øvrig er det jo verdt å nevne at annonsen ovenfor strider med Googles retningslinjer for annonsering i AdWords (http://adwords.google.com/support/bin/static.py?page=guidelines.cs&topic=9271&subtopic=9277).

    Jeg sier meg enig Ole Emils kommentar om at det bør foreligge retningslinjer for hva som er uakseptabelt for markedsføring på internett.

  6. 6 Eivind Savio sa den 9:23 pm på november 17th, 2008:

    De fleste forhold er allerede godt regulert gjennom eksisterende lovverk og forskrifter.

    Om man legger annonsen til Amentio i denne artikkelen til grunn kunne vi endt diskusjonen her og nå, den bryter både Markedsføringsloven og Forskrift om sammenlignende reklame (i tillegg til Adwords sine retningslinjer).

    Men hva om annonsen ikke hadde kommunisert at de var “Norges billigste nettbutikk og vesentlig billigere enn Komplett”, men bare hadde kommunisert en helt straight tekst? Ville det vært innenfor eller utenfor loven og forskriftene da?

    Bare for å presisere; om det er OK etter lovens bokstav å annonsere på konkurrenters merkenavn, er for meg et hypotetisk spørsmål siden jeg ikke anser det for god forretningsskikk å gjøre dette.

    Når det gjelder markedsføring gjennom f.eks. sosiale medier er dette også regulert i Markedsføringsloven; det er ikke greit å lyve siden dette er villedende, og all markedsføring skal fremstå som markedsføring.

    Jeg tror derfor ikke man trenger retningslinjer for hva som er uakseptabel markedsføring på internett, dette er allerede regulert gjennom eksisterende lovverk og forskrifter.

    Om lovverk og forskrifter er tilpasset dagens medievirkelighet og konsumenter, det er en annen historie…

  7. 7 Kenneth Gvein sa den 2:12 am på november 18th, 2008:

    (poster en kommentar, jeg har postet på en annen blogg tidligere i dag).

    Usikker på om dette er god bloggkutyme, men fant det relevant og da la jeg det til.

    —————————————————–

    Dette er et veldig interessant tema og det er bra det kommer opp til diskusjon også i Norge. Hvis man ønsker å lykkes langsiktig med sosiale medier så er nok rette tilnærmingen å være ærlig og gjennomsiktig. Kall det gjerne Karma.

    På kort sikt kan nok andre varianter sikkert lønne seg. Men ettersom stadig flere bryr seg om hva som skjer på den sosiale arenaen vil slike episoder avsløres hurtigere.

    Innen EU har de kommet lenger. Et eksempel “the consumer protection from unfair trading” (regulation 2008 fra UK) sier noe sånt som: “falsely claiming or creating the impression that the trader is not acting for purposes relating to his trade, business, craft or profession, or falsely representing onself as a consumer” eller dårlig oversatt: dersom man utgir seg for å være kunde og egentlig er ansatt i firma i f.eks produktomtale eller bloggkommentarer så er dette straffbart.

    Inntil videre er straffen på enten inntil 50 000 i bot, inntil 2 år i fengsel eller begge deler. Det sies også at dersom “sjefen selv” vet om at en ansatt holder på med slik er vedkommende ansvarlig og kan også risikere straff.

    Normalt er Norge raskere enn EU-land til å innføre EU-direktiver, men det var ikke tilfellet her. Aldri hørt noen nevne det i Norge, men det er vel naturlig å tro at vi også får noe lignende her.

    Løsningen inntil videre kan være at aktørene overvåker hverandre og rapporterer/avslører falsk opptreden.
    Ett av mange kjennetegn på sosiale medier er at de over tid overvåker hverandre og at brukerne hjelper hverandre til bedre forståelse for felles interesser. Det inkluderer å avsløre juks og sannhetsfordreininger. Ærlighet varer enda lengre i sosisle medier enn andre steder..

    For the record: jeg mener også det er totalt unødvendig å kjøpe konkurrentnavn i Adwords. Bruk heller energi på å bygge eget brand.

  8. 8 Magne Uppman sa den 10:42 am på november 18th, 2008:

    Har ikke hatt tid til å sette meg inn i saken som går på det Amentio har gjort i sosiale medier, men det de gjør i AdWords er ikke bra.

    Det er uetisk og det er ulovlig. Nå er ikke det noe nytt i denne bransjen (Elprice kjøper fremdeles ordet “Elkjøp”…), men jeg håper virkelig noen av de forulempede her tar affære.

  9. 9 Jørgen Helland sa den 11:49 am på november 18th, 2008:

    Takk til Eivind for å vise hvor skapet står i forhold til markedsføringsloven. Men som Magne påpeker, er dette ikke nytt. Det er opp til Komplett, MPX osv å ta affære.

    Men, hadde annonsen vært OK hvis den ikke inneholdt konkurrentens navn? I forhold til lover og forskrifter må nesten noen andre foreta den vurderingen. Men Googles retningslinjer er klare på at det faktisk ikke er tillatt med skrivefeil og tegnsettingsfeil i annonsen. Dessuten må både søkeordet og annonseteksten være direkte relatert til innholdet på landingssiden.


Legg igjen en respons