Klasseskillene på nett øker i 2009

Når det gjelder internettannonsering i Norge kommer skillene på de flinke og de ikke flinke, mellom de ressurssterke og de ressurssvake, mellom de med mot og de uten, til å øke i 2009. De som lærer best vinner.

Siden finanskrisens inntog har både markedet, spillereglene og annonsørene endret seg. De annonsørene som ikke tar dette innover seg, altså de ikke-flinke, ressurssvake og uten mot, vil få det vanskeligere i året som ligger så blankt og håpefullt foran oss.

De flinke blir flinkere
Det er et par fellestrekk ved flinke internettmarkedsførere. De gjør ingenting uten en konkret målsetting, da helst en som kan måles i webanalysen, eller enda bedre, i konkrete salg. De sørger også for at det er muligheter for optimalisering av kampanjer, gjerne i realtime slik at de kan gjøre umiddelbare endringer før konsekvensene ved en feilslått satsing blir for store eller at de til og med kan snu negative trender. De tenker på at kundene befinner seg på flere steder, ofte omtrent samtidig. I tillegg forstår de viktigheten av nettstedet i markedsføringsmiksen siden det er her de mest meningsfulle tallene kommer fra og det er her store deler av salget gjøres.

Tar man disse elementene og skrur dem sammen har man en ganske grei oppskrift på hvordan en lærende markedsfører tenker. Det er en sammensatt prosess av tiltak og målingen av dem, optimalisering og evnen til raskt å ta avgjørelser som kan få stor påvirkning på resultatet. De lærer av det som skjer, hele tiden, og endringene som er i gjæret nå vil gjøre at de som ikke lærer raskt, vil bruke for mye tid og krefter på finne ut hva som skjer, bare for å finne ut at de er for sent ute. De flinke vil få mer effekt ut av de samme (eller trangere) budsjetter og de ikke-flinke vil fortsette å pøse ut annonsekroner fram til påske, når budsjettene er brukt opp.

De ressurssterke og de ressurssvake
En lærende markedsføringsorganisasjon har stor evne til å internalisere ny kunnskap og sette den ut i produktivt virke. Det handler ikke nødvendigvis om hvor mye penger man har, eller hvor mange ansatte, da selve læringsevnen er ressursene.

De ressurssterke vil ikke være redde for å inngå i dialog med sine kunder, siden de er deres fremste kilde til mer kunnskap. De vil heller ikke være redde for at de ikke kan kontrollere hvert eneste budskap om deres produkter eller merkevarer, siden de har tatt innover seg at dette skjer allerede. Samtalen er i gang allerede, på blogger, diskusjonsforum, Twitter og private samtaler på messenger. For annonsørene handler bare om å være en interessant samtalepartner. De ressurssterke driver festen til nye høyder, mens de med mindre ressurser gjerne henger i en krok og snakker lavt om ukule ting.

Med og uten mot
Det er omtrent for en klisjé å regne når jeg sier at med nedgangstider kommer muligheter. Den helt åpenbare mulighetene som ligger for markedsføringsbransjen i 2009 er sosiale medier. Og her trengs en liten dose mot for både å både komme i gang og å lykkes.

Store deler av den norske befolkningen bruker altså mye tid på helt andre nettsider enn Google og VG. Annonsørene må slutte å være ”annonsører”, begynne å være identiteter og de må tørre å prøve seg. Selvsagt ikke uten å tenke grundig gjennom hva de skal gjøre og hva de ønsker å få utav det, men de må også tåle å gjøre feil. De annonsørene som først knekker nøtta på sosiale medier i Norge vil få svært mye igjen for det. Ikke bare vil det gi dem et stort løft i form av økt engasjement om deres merkevare, men det vil gjøre at de lærer mye mer om både kundene og deres egne produkter og tjenester.

De som ikke prøver seg på sosiale medier kommer nok til å være de som ikke ser verdien av å snakke direkte med kunder. Og det kan jo være en del gode grunner til det, men i 2009 vil det nok bli klart at man stiller med svakere kort hvis man ikke tar del i diskusjonen om seg selv.

Share/Save